For å beskrive målvaktspillet så behøver vi en felles terminologi og en felles struktur for lettere å kunne forstå hva vi vil formidle med de ulike trenings- og spillsituasjonene.
Vi starter med å dele målvaktens bevegelser inn i fire grunnfaser:
Det er fasen hvor motstanderlaget holder på å bygge opp sitt angrep. Målvakten forflytter seg i målet i forhold til ballen. I denne fasen er det liten eller ingen sjans for at det kommer skudd.
Fasen består av mye forflytning og målvakten må ha ett åpent fokus. Det er viktig at målvakten følger både ballen og spillernes forflytning med blikket. Dette for å forberede seg for neste fase (posisjoneringsfasen). I forflytningsfasen skal målvakten forflytte seg «lett og ledig» og være fokusert på spillet. Målvakten skal i denne fasen konsentrere seg om å observere spillet (ball og spiller) for å vinne tid og rom før neste fase – posisjoneringsfasen.
Det er fasen da motstanderen har en eller flere spillere i posisjon for å kunne avslutte. Målvakten skal i denne fasen posisjonere seg for å kunne være i best mulig posisjon før avslutningen kommer. Posisjoneringsfasen kan også inneholde en korrigering. En korrigering er når målvakten må korrigere sin utgangsposisjonering med små skritt i forhold til skytterens avslutningsposisjon.
Posisjoneringsfasen er nøkkelen til en suksessrik redningsfase. Det er her målvakten kan vinne tid og rom i forhold til skytteren. Når målvakten kan dominere tid og/eller rommet i forhold til skytteren har målvakten en større mulighet for å utføre en vellykket redning. Posisjoneringsfasen tar over etter at målvakten i forflytningsfasen har lest spillet og sett at en eller flere motspillere er i posisjon for å avslutte. Dette skal helst skje INNEN ballen når avslutteren. Jo tidligere målvakten kan posisjonere (forberede) seg før avslutningen kommer, jo bedre.
I posisjoneringsfase forbereder målvakten seg fysisk (Se Grunnteknikk i Posisjoneringsfasen) og mentalt på en avslutning.
Redningsfasen er fasen da målvakten reagerer på skuddet fra skytteren. Redningsfasen kan også inneholde korrigering.
Redningsfasen er tidsmessig den korteste av de fire fasen, men den viktigste. Det er her redningen skjer. Om alt forarbeid i forflytningsfasen og posisjoneringsfasen har blitt gjort riktig, så er målvakten nå i en bra posisjon og den har en klar ide om hva skytteren har tenkt å gjøre for å forsøke å få mål.
Det er viktig at målvakten i denne fasen møter skytteren med en egen ide om hvor skuddet kommer og hvordan den skal reagere for å lykkes med redningen.
I posisjoneringsfasen har målvakten forberedt seg på ulike typer av avslutninger. Det vil si at målvakten har posisjonert seg og inntatt en kroppsstilling i forhold til den redningsteknikken som skal anvendes. I redningsfasen skal målvakten reagere i de ulike situasjonene med de ulike redningsteknikkene.
Igangsettingsfasen er fasen etter redningsfasen der målvakten raskt skal få ballen under kontroll. Her er det viktig at målvakten leser sine med- og motspilleres posisjon og raskt får satt ballen i spill igjen.
Kjennetegnet for distanseskudd er at de gjennomføres fra lengre distanse og att målvakten som oftest kan regne med hjelp fra sine forsvarsspillere enten ved press, takling eller blokk.
Skudd som gjennomføres utenfor den ytterste forsvareren (Sone 1 og 5)
Skudd innenfor kantsektorene. Som oftest gjennomføres skudd mot målvakt med liten eller ingen hjelp fra forsvarere. Nærskudd deler vi videre inn i:
I tillegg til at vi har en felles terminologi på de fire grunnfasene i målvaktspillet så er det også viktig at vi har en felles struktur for å beskrive skytterens posisjon.
Vi deler skytterens posisjon inn i ni ulike skuddsoner, inklusiv 7 meter kast. På bildet ser dere inndelingen i åtte soner, (7 meter kast er det niende)
Målvaktspillet bygger på strukturen fysikk, teknikk, taktikk. Det vil si at jo bedre fysikk (motorikk, koordinasjon, bevegelighet, eksplosivitet osv.) målvakten har, jo større er muligheten for å utvikle gode teknikker. Med gode teknikker har målvakten bedre forutsetninger til å utnytte de taktiske mulighetene.
Derfor er det viktig at målvakten har en god fysikk!
Vi har delt den fysiske treningen av målvakten inn i følgende emner:
2.1 Stabilitet og bevegelighet
2.2 Styrke og eksplosivitet
2.3 Fotarbeid
2.4 Motorikk og koordinasjon
2.5 Utholdenhet
Bevegelighet er ikke helt avgjørende for om du kan bli en god målvakt, men det gir store fordeler i forhold til å tilegne seg en hensiktsmessig teknikk. I tillegg er en god stabilitet, spesielt i mage, rygg og hofte, avgjørende for en god teknikk i målet.
Styrke er viktig for å ha kraft nok i skyvene. Og skytterne skyter nå med så høy hastighet at utfallet må gjøres på kortest mulig tid for å rekke ballen.
Målvakten trenger å forflytte seg på små områder så hurtig som mulig, i balanse for kjapt å kunne endre retning. I alle øvelser bør du ha fokus på å være i kontakt med gulvet med hele foten.
Det er en stor fordel om målvaktene har god koordinasjon og motorikk. Derfor er det viktig å trene øye fot og øye hånd koordinasjonen, gjerne gjennom lekpregede øvelser. Øvelsene vi viser i dette kapitlet kan gjøres av målvakter i alle aldre og er perfekte å bruke når målvakten har en ledig stund i løpet av treningen, eller i selve oppvarmingen.
Arbeidsintervaller: arbeid + pause = 30 sek, arbeid i serier på 4–6 min, 3–5 serier. Viktig at målvakten alltid befinner seg under melkesyreterskel.
Som vi nevnte i kapittel 2 så bygger teknikken mye på de fysiske forutsetningene som målvakten har. For at målvakten skal ha gode forutsetninger for å utvikle gode teknikker i målvaktsspillet er det viktig at målvakten er bevegelig, spesielt i hoftepartiet og at den har god stabiliseringsmuskulatur. At en målvakt har gode teknikker vil si at målvakten har en stor verktøyskasse av teknikker som kan anvendes i ulike situasjoner.
Det taktiske i målvaktsspillet er mange ganger det som skiller målvaktene. Det å kunna lese spillet og plassere seg riktig innen utfallet er meget viktigt.
Vi anbefaler å ha en utgangsstilling som ligner på en bokser. Det vil si:
Men husk at det er viktig å tenke på at det er veldig individuelt hvordan målvakten vil ha sine armer og hender i denne fasen. Vi mener dette er en posisjon som er mest hensiktsmessig, men det viktigste er at målvakten finner en behagelig og energibesparende forflytningsposisjon.
Målvakten går fra bokser posisjonen i forflytningsfasen og:
Agere med så mye av kroppen som mulig bak ballen og forsøk å få kontroll på ballen så den ikke går i retur: Enhånds eller tohånds redninger på høye skudd. Stående eller sittende teknikk på lave skudd.
Alltid skyve med motsatt ben, uansett høyde på målvakten. Det vil si; skyv med venstre ben når skuddet kommer i høyre del av målet.
Ha fronten mot skytteren. Agere med små bevegelser, det er viktig med god motorikk og koordinasjon.
Beherske grunnteknikken med kort eller langt opptrekk.
Varier teknikker og reager eksplosivt i rette øyeblikk.
Målvakten må kunne avlevere gode pasninger fra ulike situasjoner, for eksempel fra sittende posisjon.
Teknisk må målvakten beherske harde korte og lange pasninger, med og uten hindringer på veien. I tillegg må målvakten kunne kaste høyere baller som går over forsvarsspillerne og som dupper ned (ballen har ofte en liten bakoverskru).
Det taktiske spillet for å redde ballen skjer for målvakten i posisjoneringsfasen. Fokuseringen går fra ett åpent fokus til mer tunnel lignende fokus – kun skytter, nærliggende forsvarere og BALL er nå i målvaktens fokus.
Hvordan målvakten posisjonerer seg i denne fasen er veldig avhengig av hvilken type skudd målvakten skal posisjonere seg for.
Lese skytter og forsvar, målvakten posisjonerer seg i forhold til om det er ett skudd fra gulvet eller skudd fra luften. Ved skudd fra gulvet kan målvakten som oftest ta ett eller to skritt fram mot skytteren for å «skjære skuddvinkel.» Ved hoppskudd bør målvakten være i en posisjon nærmere mållinjen. Dette for å ha større sjans til å nå opp på ett høyt skudd. Dette gjelder uansett høyde på målvakten.
Posisjoneringen skjer med ett lite steg skrått frem mot kantskytterens tenkte hoppbane. Viktig deretter å posisjons korrigere med små skritt sidelengs i forflytningen.
Skudd innenfor kantsektorene. Som oftest gjennomføres skudd mot målvakt med liten eller ingen hjelp fra forsvarere.
Linjeskudd: Posisjoneringen skjer i forhold til om skuddet kommer i sone 2/4 eller i sone 3. Grunnregelen er at skudd i sone 3 kan møtes nærmere skytter enn skudd i sone 2/4.
Gjennombruddskudd: Posisjoneringen skjer med samme grunnprinsipp som på linjeskudd, men målvakten må beregne en større posisjons korrigering avhengig av gjennombrudds spillerens fart og retning.
Kontringer: Her er posisjoneringen enda vanskeligere for målvakten. Målvakten må først forflytte seg fra sin posisjon ute på banen og samtidig ha kontroll på den kontrende spilleren og eget mål. Her er det en veldig individuell posisjonering i forhold til størrelsen på målvakten og på den kontrende spillerens fart og hoppretning.
Målvaktens strategi i igangsettingsfasen er naturligvis avhengig av lagets taktiske opplegg. Men generelt så bør målvakten være strategisk forberedt på å sette i gang spillet allerede før motstanderne skyter. Målvakten bør kunne analysere motstanderlagets posisjoner i avslutningsøyeblikket og bruke det, sammen med kunnskapen om egne spilleres løpsmønster og kvaliteter, til å ta det riktige valget i denne fasen.
Samtidig som målvakten tar kontroll over ballen skal medspillernes posisjon i banen leses og det skal tas en rask beslutning om det skal spilles en kort eller lang ball.
Når vi trener målvaktene i målet, med skudd fra ulike posisjoner, er det viktig å huske på at målvakten er hovedpersonen! Tempoet i øvelsene skal tilrettelegges i forhold til målvaktens nivå. Det vil si at målvakten skal kunne gjennomføre aksjoner med maksimalt fokus på skuddet i forhold til øvelsens målsetting og ha tid til å forberede seg til neste aksjon i en rytme som gjør at målvakten har mulighet til å komme tilbake til grunnposisjonen før neste skudd.
Det er viktig å definere hver eneste øvelses målsetting. Skal målvakten fokusere på tekniske detaljer eller skal målvakten trene det taktiske?
Det er også veldig viktig å tilpasse skuddenes vanskelighetsgrad til målvaktens nivå. Målvakten skal ha en høy redningsprosent i skuddtreningen.
Her kommer noen forslag til øvelser for målvakten for å trene skudd fra distanse. Med utgangspunkt i disse eksemplene kan du selv skape egne øvelser for alle typer av distanseskudd.
Tempoet i øvelsene skal være tilrettelagt for målvakten. Det vil si at målvakten skal ha god nok tid til å kunne agere med maksimale utfall, så kamplikt som mulig på hvert skudd. Målvakten skal rekke å komme i riktig posisjon før neste skudd.
Det er i prinsippet tre posisjoner for målvakten på distanseskudd, sidesektor venstre og høyre og posisjon i midten av mål.
I tillegg har målvakten mulighet til å jobbe med dybden i sin posisjonering. Her anbefaler vi en posisjon nærme mållinjen på distanseskudd fra luften.Da unngår man ofte at skuddene går over målvakten og i mål. Dette gjelder uansett høyde på målvakten. På skudd fra bakken kan målvakten skaffe seg ett bedre utgangspunkt for å redde skudd ved å plassere seg litt lenger ut fra mållinjen.
Her kommer noen forslag til øvelser for målvakten for å trene skudd fra kant. Med utgangspunkt i disse eksemplene kan du selv skape egne øvelser for alle typer av kantskudd.
Det er viktig at målvkaten har en forflytnings- og posisjoneringsfase innen utfallet. Det vanskeligste for målvakten er ofte å finne rett posisjon på kantskudd.
Bruk gjerne «styrteskudd» på denne type skuddtrening. Tempoet i øvelsene skal være tilpasset målvaktens nivå. Det vil si at målvakten skal kunne reagere som i kamp og ha tid til å kunne forberede seg til neste skudd i en rytme som lar målvakten komme tilbake til en posisjon midt i målet før neste posisjonering og utfall.
Her kommer noen forslag til øvelser for målvakten for å trene skudd fra linje. Med utgangspunkt i disse eksemplene kan du selv skape egne øvelser for alle typer av linjeskudd.
Det er viktig at målvkaten har en posisjoneringsfase innen utfallet. Det vanskeligste for målvakten er ofte å finne rett posisjon på linjeskudd. Målvakten skal prøve å posisjonere seg slik at redningsfasen skjer enten til venstre eller høyre, prøve å «bestemme» over skytteren. Målvakten bør unngå en posisjon som er midt på skytteren, da har skytteren de beste mulighetene og flest valg.
Bruk gjerne «styrteskudd» i teknikktreningen på linjeskudd.
Tempoet i øvelsene skal være tilpasset målvaktens nivå. Det vil si at målvakten skal kunne reagere som i kamp og ha tid til å kunne forberede seg til neste skudd i en rytme som lar målvakten komme tilbake til en posisjon midt i målet før neste posisjonering og utfall.
Her kommer noen forslag til øvelser for målvakten for å trene på gjennombruddskudd. Med utgangspunkt i disse eksemplene kan du selv skape egne øvelser for alle typer av kantskudd.
Det er viktig at målvkaten har en posisjoneringsfase innen utfallet. Det vanskeligste for målvakten er ofte å finne rett posisjon på kantskudd. Målvakten skal prøve å posisjonere seg slik at redningsfasen skjer enten til venstre eller høyre, prøve å «bestemme» over skytteren. Målvakten bør unngå en posisjon som er midt på skytteren, da har skytteren de beste mulighetene og flest valg.
Bruk gjerne «styrteskudd» i teknikktreningen på gjennombruddskudd.
Tempoet i øvelsene skal være tilpasset målvaktens nivå. Det vil si at målvakten skal kunne reagere som i kamp og ha tid til å kunne forberede seg til neste skudd i en rytme som lar målvakten komme tilbake til en posisjon midt i målet før neste posisjonering og utfall.
Målvaktstrening i spillesituasjoner er mere komplekse øvelser der målvakten arbeider med kamplike situasjoner. Situasjonene skal skape litt ”stress” hos målvaktene. Vi ”stresser” målvakten med oppgaver som flere skudd i serie, valgsituasjoner og/eller igangsetting.
Husk at målvakten er hovedpersonen! Tempoet i øvelsene skal økes, men tilpasses i forhold til nivået på målvakten.
Når vi trener flerskuddsøvelser vil vi at målvakten skal ha en ”stresset” situasjon med flere skudd (maks 3) i løpet av kort tid. Skuddene skal gå fra enkle styrte skudd til vanskeligere frie skudd. Et typisk eksempel er styrt distanseskudd og friere kantskudd, situasjoner som ofte oppstår i kamp.
Målsettingen er å få målvakten til å klare å komme i rett posisjon under press på skudd to og kunne utføre utfallet med kontroll.
Husk at målvakten er hovedpersonen! Tempoet i øvelsene skal tilpasses målvaktens nivå.
For å utvikle målvaktens taktiske egenskaper er valgtrening meget viktig. Målvakten skal gjennom denne typen trening lære seg å lese spillesituasjoner og lære å vurdere sannsynligheten for hvilken type skudd som kommer. Blir det for eksempel et distanseskudd eller et linjeskudd. Målvakten skal trenes til å lese kroppsspråket til skytteren og posisjonere seg så fort som mulig for å kunne reagere riktig i forhold til avslutningen som kommer. Husk at målvakten er hovedpersonen! Tempoet i øvelsen tilpasses i forhold til nivået til målvakten.
En form for trening i spillesituasjoner er øvelser der målvakten etter en aksjon skal lese ”banen” og finne sine medspillere i igangsettingsfasen. Varier øvelsene så målvakten jobber med enklere skudd og setter igang med den ballen som ble avlevert mot mål, og vanskeligere skudd der målvakten må jobbe mer for å redde skuddet. I det siste alternativet kan målvakten ha flere baller tilgjengelig for rask igangsetting.
Husk att målvakten er hovedpersonen! Tempoet i øvelsene skal tilrettelegges i forhold til målvaktens nivå.
Besøksadresse: Sognsveien 75 A (Ullevål Stadion, Oslo)
E-post: spillogtrening@handball.no
Tlf: 970 02 520
Postadresse:
Norges Håndballforbund
Postboks 5000
N-0840 OSLO
© 2017 - Norges Håndballforbund v/ seksjon for Spill og trening. Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven). Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norges Håndballforbund.
