0

Dine øvelser

Scroll ned

I Norge har vi en tradisjon for å dyrke frem de beste målvaktene

Her vil du finne det du trenger for å utvikle våre neste målvakter

Når du ser en øvelse kan du legge den til i din egen liste

Klikker du på nede til høyre får du samlet alle øvelsene du har lagt til.

Målvaktskolen er delt inn i fem kapitler

Vi anbefaler at du starter med å lese Kapittel 1 som forklarer terminologien og strukturen Norges Håndballforbund mener er grunnlaget for målvaktspillet.

Terminologi og struktur

For å beskrive målvaktspillet så behøver vi en felles terminologi og en felles struktur for lettere å kunne forstå hva vi vil formidle med de ulike trenings- og spillsituasjonene.

Vi starter med å dele målvaktens bevegelser inn i fire grunnfaser:

1.1 De fire fasene i målvakts spillet

Fase 1: Forflytningsfasen

Det er fasen hvor motstanderlaget holder på å bygge opp sitt angrep. Målvakten forflytter seg i målet i forhold til ballen. I denne fasen er det liten eller ingen sjans for at det kommer skudd.

Forflytningsfasen

Klipp
Lagt til
Fjernet

Fasen består av mye forflytning og målvakten må ha ett åpent fokus. Det er viktig at målvakten følger både ballen og spillernes forflytning med blikket. Dette for å forberede seg for neste fase (posisjoneringsfasen). I forflytningsfasen skal målvakten forflytte seg «lett og ledig» og være fokusert på spillet. Målvakten skal i denne fasen konsentrere seg om å observere spillet (ball og spiller) for å vinne tid og rom før neste fase – posisjoneringsfasen.

Fase 2: Posisjoneringsfasen

Det er fasen da motstanderen har en eller flere spillere i posisjon for å kunne avslutte. Målvakten skal i denne fasen posisjonere seg for å kunne være i best mulig posisjon før avslutningen kommer. Posisjoneringsfasen kan også inneholde en korrigering. En korrigering er når målvakten må korrigere sin utgangsposisjonering med små skritt i forhold til skytterens avslutningsposisjon.

Posisjoneringsfasen

Klipp
Lagt til
Fjernet

Posisjoneringsfasen er nøkkelen til en suksessrik redningsfase. Det er her målvakten kan vinne tid og rom i forhold til skytteren. Når målvakten kan dominere tid og/eller rommet i forhold til skytteren har målvakten en større mulighet for å utføre en vellykket redning. Posisjoneringsfasen tar over etter at målvakten i forflytningsfasen har lest spillet og sett at en eller flere motspillere er i posisjon for å avslutte. Dette skal helst skje INNEN ballen når avslutteren. Jo tidligere målvakten kan posisjonere (forberede) seg før avslutningen kommer, jo bedre.

I posisjoneringsfase forbereder målvakten seg fysisk (Se Grunnteknikk i Posisjoneringsfasen) og mentalt på en avslutning.

Fase 3: Redningsfasen

Redningsfasen er fasen da målvakten reagerer på skuddet fra skytteren. Redningsfasen kan også inneholde korrigering.

Redningsfasen

Klipp
Lagt til
Fjernet

Redningsfasen er tidsmessig den korteste av de fire fasen, men den viktigste. Det er her redningen skjer. Om alt forarbeid i forflytningsfasen og posisjoneringsfasen har blitt gjort riktig, så er målvakten nå i en bra posisjon og den har en klar ide om hva skytteren har tenkt å gjøre for å forsøke å få mål.

Det er viktig at målvakten i denne fasen møter skytteren med en egen ide om hvor skuddet kommer og hvordan den skal reagere for å lykkes med redningen.

I posisjoneringsfasen har målvakten forberedt seg på ulike typer av avslutninger. Det vil si at målvakten har posisjonert seg og inntatt en kroppsstilling i forhold til den redningsteknikken som skal anvendes. I redningsfasen skal målvakten reagere i de ulike situasjonene med de ulike redningsteknikkene.

Fase 4: Igangsettingsfasen

Igangsettingsfasen er fasen etter redningsfasen der målvakten raskt skal få ballen under kontroll. Her er det viktig at målvakten leser sine med- og motspilleres posisjon og raskt får satt ballen i spill igjen.

Igangsettingsfasen

Klipp
Lagt til
Fjernet

1.2 Ulike skuddtyper i målvaktsspillet

Distanseskudd

Kjennetegnet for distanseskudd er at de gjennomføres fra lengre distanse og att målvakten som oftest kan regne med hjelp fra sine forsvarsspillere enten ved press, takling eller blokk.

Distanseskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Kantskudd

Skudd som gjennomføres utenfor den ytterste forsvareren (Sone 1 og 5)

Kantskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Nærskudd

Skudd innenfor kantsektorene. Som oftest gjennomføres skudd mot målvakt med liten eller ingen hjelp fra forsvarere. Nærskudd deler vi videre inn i:

  • Linjeskudd: strekspiller eller overgangsspiller tar imot ball på seksmeterslinjen og skyter mot mål
  • Gjennombrudskudd: bakspiller bryter gjennom forsvaret med fart og skyter fra luften
  • Kontringer: spillere som kommer med fart mot mål uten at forsvaret er på plass.

Linjeskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Gjennombruddsskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Kontringer

Klipp
Lagt til
Fjernet

7m-skudd

7m-skudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

1.3 Soneinndeling av skuddposisjoner

I tillegg til at vi har en felles terminologi på de fire grunnfasene i målvaktspillet så er det også viktig at vi har en felles struktur for å beskrive skytterens posisjon.

Vi deler skytterens posisjon inn i ni ulike skuddsoner, inklusiv 7 meter kast. På bildet ser dere inndelingen i åtte soner, (7 meter kast er det niende)

1
5
2
4
3
7
6
8

Fysiske øvelser

Målvaktspillet bygger på strukturen fysikk, teknikk, taktikk. Det vil si at jo bedre fysikk (motorikk, koordinasjon, bevegelighet, eksplosivitet osv.) målvakten har, jo større er muligheten for å utvikle gode teknikker. Med gode teknikker har målvakten bedre forutsetninger til å utnytte de taktiske mulighetene.

Derfor er det viktig at målvakten har en god fysikk!

Vi har delt den fysiske treningen av målvakten inn i følgende emner:

2.1 Stabilitet og bevegelighet

2.2 Styrke og eksplosivitet

2.3 Fotarbeid

2.4 Motorikk og koordinasjon

2.5 Utholdenhet

2.1 Stabilitet og bevegelighet

Bevegelighet er ikke helt avgjørende for om du kan bli en god målvakt, men det gir store fordeler i forhold til å tilegne seg en hensiktsmessig teknikk. I tillegg er en god stabilitet, spesielt i mage, rygg og hofte, avgjørende for en god teknikk i målet.

2.1.1 Grunnleggende øvelser

Rygg liggende - hofterotasjon

Klipp
Lagt til
Fjernet
Skuldrene skal være i kontakt med gulvet mens rotasjonen utføres. Rolige bevegelser fra side til side.

Rygg liggende benløft - bøyd kne og hofterotasjon

Klipp
Lagt til
Fjernet
Skuldrene skal være i kontakt med gulvet mens rotasjonen utføres. Rolige bevegelser fra side til side.

Rygg liggende benløft - strak fot og hofterotasjon

Klipp
Lagt til
Fjernet
Skuldrene skal være i kontakt med gulvet mens rotasjonen utføres. Rolige bevegelser fra side til side.

Mage liggende benløft

Klipp
Lagt til
Fjernet
Håndflatene skal være i kontakt med gulvet mens rotasjonen utføres. Få foten så langt opp mot hånden som mulig.

Ryggliggende – utad rotasjon med fot

Klipp
Lagt til
Fjernet
Skuldrene skal være i kontakt med gulvet mens rotasjonen utføres. Jobb med å ha en stabil kropp uten å «vagge» fra side til side. Press kneet så langt ned mot gulvet som mulig i bevegelsen.

Knestående – utfall én fot

Klipp
Lagt til
Fjernet
Foten skal føres rett frem, unngå å føre foten ut til siden før den settes frem. Ha fokus på å vøre stabil i den foten som står i gulvet. Unngå at hoften sklir ut.

Knestående – utfall én fot til side

Klipp
Lagt til
Fjernet
Foten skal føres rett utover med tåspissen pekende i utfallsretningen. Tøy lett før foten føres tilbake. Fokus på stabilitet i hofte.

Knestående – utfall kombinasjon side og frem

Klipp
Lagt til
Fjernet
En kombinasjon av øvelse 6 og 7. Samme fokusområde. Når øvelsen gjøres med kontroll kan tempoet settes opp.

Knestående – rotert utfall skrått bakover

Klipp
Lagt til
Fjernet
Foten skal føres skrått bakover med tåspissen pekende skrått bakover. Viktig at kroppen ikke vris med i retningen, men at utgangsposisjonen holdes stabil. Gjelder også stam benet. Tøy lett i øvelsen før benet føres inn igjen til utgangsposisjon.

Mageliggende – opptrekk av fot

Klipp
Lagt til
Fjernet
Håndflatene skal være i kontakt med gulvet mens opptrekket utføres. Jobb med å være så stabil som mulig i opptrekket, unngå at hoften løftes for at foten skal trekkes opp.

Stående mot vegg – opptrekk av fot

Klipp
Lagt til
Fjernet
Håndflatene og hoften skal være i kontakt med veggen når opptrekket utføres. Ha fokus på stabilitet i hofte og overkropp. Unngå at overkroppen faller utover på motsatt side av opptrekket.

Stående bredbent – tyngdeoverføring til side

Klipp
Lagt til
Fjernet
Utfør øvelsen rolig og øk lengden på utfallene etter hvert, dvs. dypere utfall. Tærne skal peke mot taket på det strake benet.

Stabilitet hofte med strikk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Stabilitetstrening for hoften. Gjør øvelsen med rolige bevegelser. Viktig at hofte og overkropp er stabile i gjennomføringen.

2.1.2 Videregående øvelser

Stabilisering

Klipp
Lagt til
Fjernet
Løft rumpen til kroppen er forholdsvis rett. Stram i mage og bekken. Før en og en fot rolig ut til siden. Øvelsen gjøres med kontroll.

Stabilitet overkropp og dynamisk bevegelighet

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener stabilitet i overkropp, samtidig som den trener hofteleddsbøyeren som er en viktig muskel i korte og lange opptrekk. Øvelsen utføres dynamisk og kontrollert.

Stabilisering i trening av kort opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Foten skal føres rett utover med tåspissen pekende i utfallsretningen. Tøy lett før foten føres tilbake. Fokus på stabilitet i hofte.

Knestående utfall, kombinasjon frem og til siden med medisinball

Klipp
Lagt til
Fjernet
Foten skal vekselvis føres rett frem og ut til siden, rett utover med tåspissen pekende i utfallsretningen. Ha fokus på å være stabil i den foten som står i gulvet. Unngå at hoften sklir ut. Det tøyes lett før foten føres tilbake. Medisinballen utfordrer stabiliteten.

Stående utfall oppe – teknisk trening med utfall

Klipp
Lagt til
Fjernet
Teknisk trening av utfall på høye skudd. Strikk som motstand gjør at det trenes stabilitet i hofte og skulderparti.

Stabilisering og balanse i kort opptrekk. Strikk som motstand

Klipp
Lagt til
Fjernet
Teknisk trening av kort opptrekk med motstand. Krever god stabilitet i mage, rygg og hofte.

Trening av stabilitet i kort opptrekk ved hjelp av medisinball og strikk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Foten skal løftes opp og føres rett utover med tåspissen pekende i utfallsretningen. Tøy lett før foten føres tilbake. Bruk av strikk som motstand krever høy grad av stabilitet. Fokus på stabilitet i hofte.

Trening av hoftestabilitet med bruk av fitnessball

Klipp
Lagt til
Fjernet
Helt strak kropp, pass på at rumpa ikke faller ut. Løft rolig opp og ned.

Kort opptrekk – stabilitet ved hjelp av to kasser

Klipp
Lagt til
Fjernet
Trening av kort opptrekk. Øvelsen trener stabilitet rundt mage, rygg og hofte.

Trening av stabilitet i kort opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Foten skal løftes opp med tåspissen pekende i utfallsretningen. Fokus på stabilitet i hofte. Pass på at hoften ikke «faller» ut i opptrekket. Utføres langsomt og med god kontroll.

Trening av stabilitet i hofte ved hjelp av medisinball

Klipp
Lagt til
Fjernet
Foten skal løftes opp med tåspissen pekende i utfallsretningen og lage en sirkel rundt ballen. Fokus på stabilitet i hofte. Pass på at hoften ikke «faller» ut i opptrekket. Utføres langsomt og med god kontroll.

2.1.3 Ekspertøvelser

Rotasjon i hofteleddet

Klipp
Lagt til
Fjernet
Skuldrene skal være i kontakt med gulvet mens rotasjonen utføres. Rolige bevegelser fra side til side. Medisinballen mellom knærne.

Kort opptrekk på Bosu

Klipp
Lagt til
Fjernet
Trening av kort opptrekk på Bosu. Øvelsen trener stabilitet rundt mage, rygg og hofte. Ha fokus på å være strak i kroppen og behold posisjonen i selve opptrekket.

Sitteutfall

Klipp
Lagt til
Fjernet
Trening av kort opptrekk og sitteutfall. Øvelsen trener stabilitet rundt mage, rygg og hofte. I tillegg trenes bevegeligheten på baksiden av låret. Ha fokus på å være strak i kroppen og behold posisjonen i selve opptrekket.

Kort opptrekk stabilitet på Bosu

Klipp
Lagt til
Fjernet
Trening av kort opptrekk på Bosu. Øvelsen trener stabilitet rundt mage, rygg og hofte. Ha fokus på å være strak i kroppen og behold posisjonen i selve opptrekket.

Kort opptrekk på kasser

Klipp
Lagt til
Fjernet
Trening av kort opptrekk. Utfordrer høyden i opptrekket. Øvelsen trener stabilitet rundt mage, rygg og hofte. Ha fokus på å være strak i kroppen og behold posisjonen i selve opptrekket.

Stabilitet og kort opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Kjør rolige bevegelser og ha fokus på strak kropp.

Kort opptrekk ved hjelp av kasser, liten støtteflate

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen bygger på øvelse 9 på «Videregående øvelser». Forskjellen er at her er det mindre støtteflate. Krever mer stabilitet i mage, rygg og hofter.

Kort opptrekk, stabilitet i mage, rygg og hofte

Klipp
Lagt til
Fjernet
Trening av kort opptrekk. Øvelsen trener stabilitet rundt mage, rygg og hofte. Ha fokus på å være strak i kroppen og behold posisjonen i selve opptrekket.

Stabilitet mage, rygg og hofte

Klipp
Lagt til
Fjernet
Trening av stabilitet i mage, rygg og hofte. Unngå at rumpen står opp – vær helt strak i gjennomføringen.

Stabilitet i mage, rygg og hofte med vridning

Klipp
Lagt til
Fjernet
Helt strak kropp i hele øvelsen. Gjøres rolig og med kontroll. Øvelsen er en utvikling av øvelse 8 på «Videregående øvelser»

Balanse og stabilitet på line, kort opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Stå på en line eller liknende. Jobb med stabiliteten i hofte, mage og rygg. Tren kort opptrekk.

2.2 Styrke og eksplosivitet

Styrke er viktig for å ha kraft nok i skyvene. Og skytterne skyter nå med så høy hastighet at utfallet må gjøres på kortest mulig tid for å rekke ballen.

2.2.1 Grunnleggende øvelser

Skyv oppe

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener fra skyvet i ulike utfallsteknikker. Varier med sidelengs skyv og skyv hvor tanken er å redde skudd høyt i målet, få mer høyde i utfallet. Trykk ned gjennom gulvet.

Skyv oppe med strikk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener fra skyvet i ulike utfallsteknikker. Varier med sidelengs skyv og skyv hvor tanken er å redde skudd høyt i målet, få mer høyde i utfallet. Trykk ned gjennom gulvet.

Kort opptrekk med strikk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener det korte opptrekket med strikk som motstand. Jobb med maks fart i opptrekket. Unngå at overkroppen faller utover for å kompensere for opptrekket. Den siden hvor benet ikke løftes skal være stabil og strak.

Kort opptrekk på benk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener det korte opptrekket. Jobb med maks fart i opptrekket. Ha fokus på stabilitet i hofte, mage og rygg. Unngå at overkroppen faller utover for å kompensere for opptrekket. Den siden hvor benet ikke løftes skal være stabil og strak

2.2.2 Videregående øvelser

Styrke mage og rygg

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener styrken i stabiliseringsmuskulaturen som brukes i de fleste utfall.

Kort opptrekk, eksplosiv trening

Klipp
Lagt til
Fjernet
Ha fokus på å få løftet opptrekks foten så høyt som mulig samtidig som kroppsstammen er stabil og rett. Pass på knær over tær.

Trening av eksplosivitet i fraskyvet

Klipp
Lagt til
Fjernet
Bruk kortest mulig tid på gulvet før fraskyvet. Skyv maksimalt. Varier høyden i sideskyvet.

Trening av eksplosivitet i fraskyvet, med hantler

Klipp
Lagt til
Fjernet
Bruk kortest mulig tid på gulvet før fraskyvet. Skyv maksimalt. Pass på knær over tær og se etter armen i utfallet.

Trening av eksplosivitet i fraskyvet, med vektstang

Klipp
Lagt til
Fjernet
Skyv med maksimal kraft. Ha også fokus på små hurtige bevegelser.

Utfall med stang

Klipp
Lagt til
Fjernet
Skyv med maksimal kraft. Fullfør skyvet gjennom stangen. Eksplosive bevegelser.

2.2.3 Ekspertøvelser

Kort opptrekk med stang

Klipp
Lagt til
Fjernet
Gjennomføres i Smith maskin for stabilitet. Frem med hoften når benet løftes fra gulvet for å gjøre kort opptrekk, eksplosiv gjennomføring.

Ett bens bøy + hopp

Klipp
Lagt til
Fjernet
I øvelsen ettbensbøy er stabilitet i kne og hofte viktig. Kne over tå og pass på at ikke hoften «sklir» ut. Avslutt øvelsen med hopp med maksimal kraft opp.

Frivendig

Klipp
Lagt til
Fjernet
Frivending, en klassiker i styrketreningen og en veldig viktig øvelse for målvaktene. Teknisk vanskelig øvelse. Få hjelp til innlæring av teknikken.

Ettbens strak markløft på Bosu ball

Klipp
Lagt til
Fjernet
Denne øvelsen kan gjøres enklere ved å stå på gulv i stedet for Bosu ball. Øvelsen er teknisk avansert. Målvakten må jobbe med balansen og øvelsen utføres rolig og kontrollert.

Knebøy i stativ

Klipp
Lagt til
Fjernet
Knebøy er en klassiker i styrketreningen og en veldig viktig øvelse for målvakten. Eksempelet viser knebøy i en spesialmaskin, men knebøy med stang er et like godt alternativ. Knebøy er en øvelse hvor riktig teknikk er viktig, spesielt for å unngå feilbelastning og skader. Rådfør deg med en trener for å lære riktig teknikk.

2.3 Fotarbeid

Målvakten trenger å forflytte seg på små områder så hurtig som mulig, i balanse for kjapt å kunne endre retning. I alle øvelser bør du ha fokus på å være i kontakt med gulvet med hele foten.

Posisjonering nærskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
Fronten alltid mot banen. Målvakten arbeider framover og bakover. Varier med bare å runde kjeglene ved de to fremste kjeglene eller gjør et nærskuddsutfall.

Sidelengs fotarbeid

Klipp
Lagt til
Fjernet
Fronten alltid mot banen. Målvakten arbeider sidelengs. Ingen utfall.

Sidelengs fotarbeid over step kasser

Klipp
Lagt til
Fjernet
Sidelengsarbeid over step/benk. Unngå opp på tå, ha mest mulig av foten i bakken i arbeidet.

Posisjonering for kant- og nærskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
Målvakten starter i utgangsstilling. Jobb frem til kjegle, ca. 3,5 m. Flytt deretter sidelengs til stolpen. Her har målvakten grunnstilling for kantskudd. Jobb sidelengs til midten. Repeter til den andre siden.

Kort opptrekk på ytterben

Klipp
Lagt til
Fjernet
Sideveis arbeid rundt kjegler med kort opptrekk på ytterben.

Kort opptrekk på innerben

Klipp
Lagt til
Fjernet
Sideveis arbeid rundt kjegler med kort opptrekk på innerben.

Kort opptrekk på ytterben, langt opptrekk på innerben

Klipp
Lagt til
Fjernet
Sideveis arbeid rundt kjegler med kort opptrekk på ytterben + langt opptrekk på innerben

Kort opptrekk på innerben, langt opptrekk på ytterben

Klipp
Lagt til
Fjernet
Sideveis arbeid rundt kjegler med kort opptrekk på innerben + langt opptrekk på ytterben

Hurtig forflytning på lite område

Klipp
Lagt til
Fjernet
9 markører jevnt fordelt med ca. 30 cm avstand. Målvakten forflytter seg fritt mellom markørene uten å tråkke på dem. Ha fokus på normal fotstilling, med tyngden på hele foten. Unngå å komme på tå.

Frekvens og utfall

Klipp
Lagt til
Fjernet
4-5 små hurtige «tramp» på den ene siden av markøren. Skyv og land kontrollert på utsiden av den andre markøren. 4-5 små hurtige «tramp» og skyv for å komme tilbake til utgangspunktet.

Fotarbeid for nærskuddsteknikk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Fronten alltid mot banen. Målvakten arbeider framover og bakover. Varier med bare å runde kjeglene ved de to fremste kjeglene eller gjør et nærskuddsutfall.

Fotarbeid for distanseskuddteknikk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Fronten alltid mot banen. Målvakten arbeider sidelengs. Ingen utfall

2.4 Motorikk og koordinasjon

Det er en stor fordel om målvaktene har god koordinasjon og motorikk. Derfor er det viktig å trene øye fot og øye hånd koordinasjonen, gjerne gjennom lekpregede øvelser. Øvelsene vi viser i dette kapitlet kan gjøres av målvakter i alle aldre og er perfekte å bruke når målvakten har en ledig stund i løpet av treningen, eller i selve oppvarmingen.

Baklengs rulle og uttøyning

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener de koordinative egenskapene smidighet og romorientering.

Forlengs rulle og uttøyning

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener de koordinative egenskapene smidighet og romorientering.

Forlengs rulle og kort opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener de koordinative egenskapene smidighet og romorientering, samtidig som målvakten trener på nærskuddsteknikken kort eller langt opptrekk.

Koordinasjon øye fot og øye hånd

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener de koordinative egenskapene øye hånd og øye fot i en kombinasjon.

Øye hånd og øye fot koordinasjon

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener de koordinative egenskapene øye hånd og øye fot i en kombinasjon.

Øye hånd koordinasjon

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener den koordinative egenskapen øye hånd.

Øye hånd koordinasjon med vending

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener de koordinative egenskapene øye hånd og romorientering.

Motorikk og samarbeid

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener de koordinative egenskapene smidighet og romorientering.

Øye hånd koordinasjon med tennisball

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener den koordinative egenskapen øye hånd.

Indiaka, øye hånd koordinasjon

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener den koordinative egenskapen øye hånd.

Dobbel Indiaka, øye hånd koordinasjon

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener den koordinative egenskapen øye hånd.

Indiaka, øye fot koordinasjon

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener den koordinative egenskapen øye fot.

Håndplater, øye hånd koordinasjon

Klipp
Lagt til
Fjernet
Øvelsen trener den koordinative egenskapen øye hånd.

2.5 Utholdenhet

Arbeidsintervaller: arbeid + pause = 30 sek, arbeid i serier på 4–6 min, 3–5 serier. Viktig at målvakten alltid befinner seg under melkesyreterskel.

Stående utfall – diagonalskyv

Klipp
Lagt til
Fjernet
Arbeidstid 10-15 sek. Her vises øvelsen med diagonal skyv opp. Øvelsen kan også gjøres med stående utfall nede, og med vending. Dvs. at utfallet gjøres tilbake der man kom fra.

Sitteutfall

Klipp
Lagt til
Fjernet
Arbeidstid 10-15 sek. Øvelsen kjøres separat til begge sider.

Kort opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Arbeidstid 10-15 sek. Ha fokus på rask forflytning med små steg så målvakten hele tiden er i balanse.

Kort opptrekk – valgfri side

Klipp
Lagt til
Fjernet
Arbeidstid 10-15 sek. Her varierer målvakten med opptrekk på høyre og venstre fot. Ha fokus på rask forflytning med små steg så målvakten hele tiden er i balanse.

Grunnleggende teknikk og taktikk

Som vi nevnte i kapittel 2 så bygger teknikken mye på de fysiske forutsetningene som målvakten har. For at målvakten skal ha gode forutsetninger for å utvikle gode teknikker i målvaktsspillet er det viktig at målvakten er bevegelig, spesielt i hoftepartiet og at den har god stabiliseringsmuskulatur. At en målvakt har gode teknikker vil si at målvakten har en stor verktøyskasse av teknikker som kan anvendes i ulike situasjoner.

Det taktiske i målvaktsspillet er mange ganger det som skiller målvaktene. Det å kunna lese spillet og plassere seg riktig innen utfallet er meget viktigt.

3.1 Teknikk

3.1.1 Grunnteknikker i forflytningsfasen

Vi anbefaler å ha en utgangsstilling som ligner på en bokser. Det vil si:

  • Tyngden på fremre del av foten – uten å komme opp på tærne
  • Lett bøyde kne med bra fjæring
  • Lett bøyde hofter med bra fjæring
  • 40-60 cm mellom føttene
  • Armene i bokser posisjon. Det vil si at hendene er i ansiktshøyde og målvakten har albuene i ca. 45 grader.

Men husk at det er viktig å tenke på at det er veldig individuelt hvordan målvakten vil ha sine armer og hender i denne fasen. Vi mener dette er en posisjon som er mest hensiktsmessig, men det viktigste er at målvakten finner en behagelig og energibesparende forflytningsposisjon.

3.1.2 Grunnteknikker i posisjoneringsfasen

Målvakten går fra bokser posisjonen i forflytningsfasen og:

  • Forflytter seg kjapt og kontrollert til den posisjonen som målvakten bedømmer som beste posisjon for å kunne agere
  • Forflytningen skal skje med full kroppskontroll, det vil si at målvakten skal komme til situasjonen klar for å agere med full kontroll over sin egen kropp. Det er alltid bedre å anvende to mindre skritt fremfor ett stort/langt skritt.
  • Tilpasser armposisjoneringen under forflytningen til den type skudd målvakten forventer skal komme:
    • Kantskudd: Asymmetrisk
    • Linjeskudd, gjennombruddskudd: åpnere armer
    • Distanseskudd: Litt åpnere armer en i forflytningsfasen
  • Musklene spennes for å kunne reagere på en eksplosiv og kontrollert måte.

Posisjoneringsfasen

Klipp
Lagt til
Fjernet

3.1.3 Grunnteknikker i redningsfasen

Distanseskudd

Agere med så mye av kroppen som mulig bak ballen og forsøk å få kontroll på ballen så den ikke går i retur: Enhånds eller tohånds redninger på høye skudd. Stående eller sittende teknikk på lave skudd.

Alltid skyve med motsatt ben, uansett høyde på målvakten. Det vil si; skyv med venstre ben når skuddet kommer i høyre del av målet.

Sitteutfall

Klipp
Lagt til
Fjernet

Stående utfall nede

Klipp
Lagt til
Fjernet

Sitteutfall

Klipp
Lagt til
Fjernet

Kantskudd

Ha fronten mot skytteren. Agere med små bevegelser, det er viktig med god motorikk og koordinasjon.

Forflytning hele kroppen

Klipp
Lagt til
Fjernet

Langt opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet

Langt opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet

Nærskudd

Beherske grunnteknikken med kort eller langt opptrekk.

Posisjonering og langt opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Les skytteren og ha «åpen front» mot skytteren. Følg ballen med mye kropp bak ballen.

Posisjonering og kort opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Les gjennombruddsspillerens retning. Ha «åpen front» mot skytteren og følg ballen.

Langt opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Les løpsretning og hoppretning til spilleren som kontrer. Ha fronten mot skytteren og følg skytterens hoppretning.

Langt opptrekk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Les løpsretning og hoppretning til spilleren som kontrer. Ha fronten mot skytteren og følg skytterens hoppretning.

7m-skudd

7m-skudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

7m-skudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Varier teknikker og reager eksplosivt i rette øyeblikk.

3.1.4 Grunnteknikker i igangsettingsfasen

Målvakten må kunne avlevere gode pasninger fra ulike situasjoner, for eksempel fra sittende posisjon.

Teknisk må målvakten beherske harde korte og lange pasninger, med og uten hindringer på veien. I tillegg må målvakten kunne kaste høyere baller som går over forsvarsspillerne og som dupper ned (ballen har ofte en liten bakoverskru).

Igangsettingsfasen

Klipp
Lagt til
Fjernet

3.2 Taktikk

Det taktiske spillet for å redde ballen skjer for målvakten i posisjoneringsfasen. Fokuseringen går fra ett åpent fokus til mer tunnel lignende fokus – kun skytter, nærliggende forsvarere og BALL er nå i målvaktens fokus.

Hvordan målvakten posisjonerer seg i denne fasen er veldig avhengig av hvilken type skudd målvakten skal posisjonere seg for.

Distanseskudd

Lese skytter og forsvar, målvakten posisjonerer seg i forhold til om det er ett skudd fra gulvet eller skudd fra luften. Ved skudd fra gulvet kan målvakten som oftest ta ett eller to skritt fram mot skytteren for å «skjære skuddvinkel.» Ved hoppskudd bør målvakten være i en posisjon nærmere mållinjen. Dette for å ha større sjans til å nå opp på ett høyt skudd. Dette gjelder uansett høyde på målvakten.

Distanseskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Distanseskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Kantskud

Posisjoneringen skjer med ett lite steg skrått frem mot kantskytterens tenkte hoppbane. Viktig deretter å posisjons korrigere med små skritt sidelengs i forflytningen.

Kantskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Nærskudd

Skudd innenfor kantsektorene. Som oftest gjennomføres skudd mot målvakt med liten eller ingen hjelp fra forsvarere.

Linjeskudd: Posisjoneringen skjer i forhold til om skuddet kommer i sone 2/4 eller i sone 3. Grunnregelen er at skudd i sone 3 kan møtes nærmere skytter enn skudd i sone 2/4.

Linjeskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Gjennombruddskudd: Posisjoneringen skjer med samme grunnprinsipp som på linjeskudd, men målvakten må beregne en større posisjons korrigering avhengig av gjennombrudds spillerens fart og retning.

Gjennombruddskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Kontringer: Her er posisjoneringen enda vanskeligere for målvakten. Målvakten må først forflytte seg fra sin posisjon ute på banen og samtidig ha kontroll på den kontrende spilleren og eget mål. Her er det en veldig individuell posisjonering i forhold til størrelsen på målvakten og på den kontrende spillerens fart og hoppretning.

Kontringer

Klipp
Lagt til
Fjernet

Kontringer

Klipp
Lagt til
Fjernet

Kontringer

Klipp
Lagt til
Fjernet

7m-skudd

7m-skudd

Klipp
Lagt til
Fjernet

Igangsettingsfasen

Målvaktens strategi i igangsettingsfasen er naturligvis avhengig av lagets taktiske opplegg. Men generelt så bør målvakten være strategisk forberedt på å sette i gang spillet allerede før motstanderne skyter. Målvakten bør kunne analysere motstanderlagets posisjoner i avslutningsøyeblikket og bruke det, sammen med kunnskapen om egne spilleres løpsmønster og kvaliteter, til å ta det riktige valget i denne fasen.

Samtidig som målvakten tar kontroll over ballen skal medspillernes posisjon i banen leses og det skal tas en rask beslutning om det skal spilles en kort eller lang ball.

Igangsettingsfasen

Klipp
Lagt til
Fjernet

Skuddtrening i ulike posisjoner

Når vi trener målvaktene i målet, med skudd fra ulike posisjoner, er det viktig å huske på at målvakten er hovedpersonen! Tempoet i øvelsene skal tilrettelegges i forhold til målvaktens nivå. Det vil si at målvakten skal kunne gjennomføre aksjoner med maksimalt fokus på skuddet i forhold til øvelsens målsetting og ha tid til å forberede seg til neste aksjon i en rytme som gjør at målvakten har mulighet til å komme tilbake til grunnposisjonen før neste skudd.

Det er viktig å definere hver eneste øvelses målsetting. Skal målvakten fokusere på tekniske detaljer eller skal målvakten trene det taktiske?

Det er også veldig viktig å tilpasse skuddenes vanskelighetsgrad til målvaktens nivå. Målvakten skal ha en høy redningsprosent i skuddtreningen.

4.1 Distanseskudd

Her kommer noen forslag til øvelser for målvakten for å trene skudd fra distanse. Med utgangspunkt i disse eksemplene kan du selv skape egne øvelser for alle typer av distanseskudd.

Tempoet i øvelsene skal være tilrettelagt for målvakten. Det vil si at målvakten skal ha god nok tid til å kunne agere med maksimale utfall, så kamplikt som mulig på hvert skudd. Målvakten skal rekke å komme i riktig posisjon før neste skudd.

Det er i prinsippet tre posisjoner for målvakten på distanseskudd, sidesektor venstre og høyre og posisjon i midten av mål.

I tillegg har målvakten mulighet til å jobbe med dybden i sin posisjonering. Her anbefaler vi en posisjon nærme mållinjen på distanseskudd fra luften.Da unngår man ofte at skuddene går over målvakten og i mål. Dette gjelder uansett høyde på målvakten. På skudd fra bakken kan målvakten skaffe seg ett bedre utgangspunkt for å redde skudd ved å plassere seg litt lenger ut fra mållinjen.

Doble skudd i midtsektor, høyt - høyt

Klipp
Lagt til
Fjernet
I midtsektor. To og to skudd med liten pause før neste doble skudd. Første skudd er høyt i mål, skytter velger selv side. Skudd nummer to er motsatt side høyt i målet.

Doble skudd i sidesektor, høyt - høyt

Klipp
Lagt til
Fjernet
I sidesektor. To og to skudd med liten pause før neste doble skudd. Første skudd er høyt i mål, skytter velger selv side. Skudd nummer to er motsatt side høyt i målet.

Doble skudd i sidesektor, høyt - lavt

Klipp
Lagt til
Fjernet
I sidesektor. To og to skudd med liten pause før neste doble skudd. Første skudd er høyt i mål, skytter velger selv side. Skudd nummer to er motsatt side lavt i målet.

Doble skudd i midtsektor, høyt - lavt

Klipp
Lagt til
Fjernet
I midtsektor. To og to skudd med liten pause før neste doble skudd. Første skudd er høyt i mål, skytter velger selv side. Skudd nummer to er motsatt side lavt i målet.

2 smale rekker i midtsektor, rette skudd høyt i mål

Klipp
Lagt til
Fjernet
I midtsektor. To rekker med pådrag og oppspill. Rette skudd, skytter velger selv side for markørene. Skudd høyt i målet.

2 smale rekker i midtsektor, rette skudd lavt i mål

Klipp
Lagt til
Fjernet
I midtsektor. To rekker med pådrag og oppspill. Rette skudd, skytter velger selv side for markørene. Skudd lavt i målet.

2 smale rekker i midtsektor, rette skudd i fri høyde

Klipp
Lagt til
Fjernet
I midtsektor. To rekker med pådrag og oppspill. Rette skudd, skytter velger selv side for markørene. Skudd valgfri høyde.

Skudd i sidesektor, rette skudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
Skudd i sidesektor. Rette skudd og valgfri høyde. Mb prøver å skjule hvilken sb den har tenkt å kaste til lengst mulig.

Doble skudd i sidesektor, kort – langt og kort - langt

Klipp
Lagt til
Fjernet
To rekker i hver sidesektor. Styrte skudd, kort – langt - kort – langt.

Styrte skudd i ulike posisjoner

Klipp
Lagt til
Fjernet
Start fra sb posisjon. Kjegle 1: skudd ved nærmeste stolpe. Kjegle 2: skudd ved bortre stolpe. Kjegle 3: Høyt i målet. Kjegle 4: skudd ved bortre stolpe. Kjegle 5: Skudd ved nærmeste stolpe.

To rekker, styrt skudd høyt i mål

Klipp
Lagt til
Fjernet
To rekker i midtsektor. Styrte skudd i kort, høyt i mål.

Skudd fra sidebak, skudd i kort

Klipp
Lagt til
Fjernet
En rekker i hver sidesektor. Skudd i kort, valgfri høyde.

Skudd i sidesektor, kort lavt og høyt langt

Klipp
Lagt til
Fjernet
To rekker i sidesektor. Styrte skudd, lavt i kort og høyt i langt.

Stående teknikk nede

Klipp
Lagt til
Fjernet
En rekke i midtsektor. Lave styrte skudd. Skytter skyter lavt i den siden den finter til. Stående redningsteknikk.

Tre rekker, styrt

Klipp
Lagt til
Fjernet
Tre rekker. Styrte skudd lavt, høyt og lavt. Kan også kjøres høyt, lavt og høyt.

Forutbestemt «fri» skyting

Klipp
Lagt til
Fjernet
I denne øvelsen har skytter bestemt seg på forhånd hvor de vil skyte. Målvakt trener på å lese signaler fra skytter. Juster avstanden til målet ut fra nivået på målvakten.

Doble skudd i sidesektor, fritt og styrt

Klipp
Lagt til
Fjernet
To rekker i sidesektor. Første skuddet er fritt fra distanse, andre skudd er styrt i forhold til hvilken side skytter går i forhold til markør. Nærskuddet kommer i fri høyde i den siden skytter forflytter seg.

Doble skudd høyt i mål

Klipp
Lagt til
Fjernet
To rekker i sidesektor. Doble skudd høyt i mål. Første skudd er valgfri side.

Skudd i kort

Klipp
Lagt til
Fjernet
En rekke i hver sidesektor. Skuddene kommer kort, men skytter velger hvilken side den vil skyte på i forhold til markør.

Doble skudd i sidesektor

Klipp
Lagt til
Fjernet
To rekker i sidesektor. Første skudd er valgfritt i forhold til side, men skuddet skal være høyt i målet. Neste skudd kommer lavt motsatt.

4.2 Kantskudd

Her kommer noen forslag til øvelser for målvakten for å trene skudd fra kant. Med utgangspunkt i disse eksemplene kan du selv skape egne øvelser for alle typer av kantskudd.

Det er viktig at målvkaten har en forflytnings- og posisjoneringsfase innen utfallet. Det vanskeligste for målvakten er ofte å finne rett posisjon på kantskudd.

Bruk gjerne «styrteskudd» på denne type skuddtrening. Tempoet i øvelsene skal være tilpasset målvaktens nivå. Det vil si at målvakten skal kunne reagere som i kamp og ha tid til å kunne forberede seg til neste skudd i en rytme som lar målvakten komme tilbake til en posisjon midt i målet før neste posisjonering og utfall.

Kantskudd: forflytning

Klipp
Lagt til
Fjernet
Midt bak spiller opp side bak som kommer i fart på mål. Side bak kan skyte hvis målvakten ikke er i posisjon. Side bak spiller ball til kantspiller. Kantspiller avslutter. Bruk styrte eller frie skudd, avgrens vinkel i forhold til nivået på målvakten.

Kantskudd: grunnteknikk

Klipp
Lagt til
Fjernet
Kantspiller har tre valg. Kjegle 1: frie skudd. Kjegle 2: skudd i kort. Kjegle 3: skudd i langt.

4.3 Linjeskudd

Her kommer noen forslag til øvelser for målvakten for å trene skudd fra linje. Med utgangspunkt i disse eksemplene kan du selv skape egne øvelser for alle typer av linjeskudd.

Det er viktig at målvkaten har en posisjoneringsfase innen utfallet. Det vanskeligste for målvakten er ofte å finne rett posisjon på linjeskudd. Målvakten skal prøve å posisjonere seg slik at redningsfasen skjer enten til venstre eller høyre, prøve å «bestemme» over skytteren. Målvakten bør unngå en posisjon som er midt på skytteren, da har skytteren de beste mulighetene og flest valg.

Bruk gjerne «styrteskudd» i teknikktreningen på linjeskudd.

Tempoet i øvelsene skal være tilpasset målvaktens nivå. Det vil si at målvakten skal kunne reagere som i kamp og ha tid til å kunne forberede seg til neste skudd i en rytme som lar målvakten komme tilbake til en posisjon midt i målet før neste posisjonering og utfall.

Linjeskudd i sone 3

Klipp
Lagt til
Fjernet
En linjespiller i posisjon mellom 2’er og 3’er. Pådragsspill fra kant til motsatt sidebak med innspill til linjespiller. Skuddene styres i forhold til nivået på målvakten. Varianter kan være: 1) høyt, lavt eller fri høyde i den siden de vender til – 2) høyt, lavt eller fri høyde motsatt av den siden de vender til – 3) Fritt høyt i målet – 4) Frie skudd.

Linjeskudd i sone 3

Klipp
Lagt til
Fjernet
Linjespiller i posisjon i midten. Pådragsspill fra kant til motsatt sidebak med innspill til linjespiller. Linjespiller trener på sperresetting før mottak. Skuddene styres i forhold til nivået på målvakten. Varianter kan være: 1) høyt, lavt eller fri høyde i den siden de vender til – 2) høyt, lavt eller fri høyde motsatt av den siden de vender til – 3) Fritt høyt i målet – 4) Frie skudd.

Linjeskudd i ulike soner, rette skudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
Tre spillere i linjespiller posisjon. Skuddene kommer i fri høyde i den siden spilleren vender til – rette skudd. Oppspiller prøver å skjule hvilken spiller som får ballen for skudd. Målvakten jobber med riktig posisjonering og redning.

Linjeskudd i ulike soner, frie skudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
Tre spillere i linjespiller posisjon. Helt frie skudd. Oppspiller prøver å skjule hvilken spiller som får ballen for skudd. Målvakten jobber med riktig posisjonering for en god mulighet for redning.

4.4 Gjennombrudd

Her kommer noen forslag til øvelser for målvakten for å trene på gjennombruddskudd. Med utgangspunkt i disse eksemplene kan du selv skape egne øvelser for alle typer av kantskudd.

Det er viktig at målvkaten har en posisjoneringsfase innen utfallet. Det vanskeligste for målvakten er ofte å finne rett posisjon på kantskudd. Målvakten skal prøve å posisjonere seg slik at redningsfasen skjer enten til venstre eller høyre, prøve å «bestemme» over skytteren. Målvakten bør unngå en posisjon som er midt på skytteren, da har skytteren de beste mulighetene og flest valg.

Bruk gjerne «styrteskudd» i teknikktreningen på gjennombruddskudd.

Tempoet i øvelsene skal være tilpasset målvaktens nivå. Det vil si at målvakten skal kunne reagere som i kamp og ha tid til å kunne forberede seg til neste skudd i en rytme som lar målvakten komme tilbake til en posisjon midt i målet før neste posisjonering og utfall.

Gjennombruddskudd, rette skudd – mellomhøyde og opp

Klipp
Lagt til
Fjernet
To rekker med pådrag og oppspill. Skytteren velger selv hvilken side av markør den velger å gå til. Skuddene kommer i den siden skytteren velger å gå – rette skudd, her vist med mellom høyde og opp. Målvaktens nivå bestemmer hvor styrt skuddene bør være.

Gjennombruddskudd, rette skudd – fri høyde

Klipp
Lagt til
Fjernet
Oppspill fra kantspiller til sidebak. Sidebak velger selv hvilken side av markør den velger å gå til. Skuddene kommer i den siden skytteren velger å gå – rette skudd, her vist med fri høyde. Målvaktens nivå bestemmer hvor styrt skuddene bør være.

Skuddtrening i spillsituasjoner

Målvaktstrening i spillesituasjoner er mere komplekse øvelser der målvakten arbeider med kamplike situasjoner. Situasjonene skal skape litt ”stress” hos målvaktene. Vi ”stresser” målvakten med oppgaver som flere skudd i serie, valgsituasjoner og/eller igangsetting.

Husk at målvakten er hovedpersonen! Tempoet i øvelsene skal økes, men tilpasses i forhold til nivået på målvakten.

5.1 Flerskuddøvelser

Når vi trener flerskuddsøvelser vil vi at målvakten skal ha en ”stresset” situasjon med flere skudd (maks 3) i løpet av kort tid. Skuddene skal gå fra enkle styrte skudd til vanskeligere frie skudd. Et typisk eksempel er styrt distanseskudd og friere kantskudd, situasjoner som ofte oppstår i kamp.

Målsettingen er å få målvakten til å klare å komme i rett posisjon under press på skudd to og kunne utføre utfallet med kontroll.

Husk at målvakten er hovedpersonen! Tempoet i øvelsene skal tilpasses målvaktens nivå.

Distanseskudd sidebak og kantskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
Distanseskuddet kommer i fri høyde langt. Kantskuddet kommer i langt. Her kan det justeres alternativer for skytterne avhengig av målvaktens nivå. Kjøres også i motsatt side

Distanseskudd sidebak og kantskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
Distanseskuddet kommer i fri høyde kort. Kantskuddet kommer i kort. Her kan det justeres alternativer for skytterne avhengig av målvaktens nivå. Kjøres også i motsatt side

To skudds serie, distanse- og gjennombruddskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
To rekker i sidesektor. Første skuddet er fritt fra distanse, andre skuddet er nærskudd. Nærskuddet er styrt i forhold til hvilken side skytter går i forhold til markør. Nærskuddet kommer høyt i den siden skytter forflytter seg.

To skudds serie, kant- og distanseskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
Kantspiller har to alternativer, fritt skudd ved første markør og skudd i langt ved markør nr 2. Bakspillerne skyter fritt. Alle kan skyte, men nr. tre må skyte hvis de to før ikke har skutt.

5.2 Valgtrening

For å utvikle målvaktens taktiske egenskaper er valgtrening meget viktig. Målvakten skal gjennom denne typen trening lære seg å lese spillesituasjoner og lære å vurdere sannsynligheten for hvilken type skudd som kommer. Blir det for eksempel et distanseskudd eller et linjeskudd. Målvakten skal trenes til å lese kroppsspråket til skytteren og posisjonere seg så fort som mulig for å kunne reagere riktig i forhold til avslutningen som kommer. Husk at målvakten er hovedpersonen! Tempoet i øvelsen tilpasses i forhold til nivået til målvakten.

Distanse- og linjeskudd, styrt i forhold til valg av side

Klipp
Lagt til
Fjernet
Styrte rette skudd fra distanse. Her kan det velges høyt, lavt eller fri høyde ut fra målvaktens nivå. Skudd fra linjeposisjon er her høyt i den siden ls vender til. Andre valg kan være fri høyde, mellomhøyde og opp, mellomhøyde og ned, motsatt av det ls vender. Avpass til målvaktens nivå.

Distanse- eller nærskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
Skudd fra distanse, fritt med press, eller frie høye nærskudd. Målvakten jobber med å lese sannsynligheten for distanseskudd eller nærskudd og posisjoneres seg i forhold til skuddtype

Valg og posisjonering

Klipp
Lagt til
Fjernet
Kantspiller starter med å skyte fritt ved første markør, eller i langt ved markør nummer to. Sidebak kommer i midtposisjon og velger skudd eller pasning til ls, hk eller vk. Kantskuddene er som nevnt over, mens bakspiller og linjespiller skyter fritt. Forsvarsspiller prøver å hjelpe målvakten med press.

Distanseskudd forutbestemt fritt eller styrt linjeskudd

Klipp
Lagt til
Fjernet
To mot to, bakspiller og linjespiller. Målvakten fokuserer på å lese sannsynligheten for hvilken posisjon som vil avslutte og posisjonerer seg i forhold til det.

5.3 Igangsetting

En form for trening i spillesituasjoner er øvelser der målvakten etter en aksjon skal lese ”banen” og finne sine medspillere i igangsettingsfasen. Varier øvelsene så målvakten jobber med enklere skudd og setter igang med den ballen som ble avlevert mot mål, og vanskeligere skudd der målvakten må jobbe mer for å redde skuddet. I det siste alternativet kan målvakten ha flere baller tilgjengelig for rask igangsetting.

Husk att målvakten er hovedpersonen! Tempoet i øvelsene skal tilrettelegges i forhold til målvaktens nivå.

Oppvarmingsøvelse

Klipp
Lagt til
Fjernet
Oppvarmingsøvelse for igangsetting. Målvakten velger å spille til bakspillerne som er på vei opp i banen, lang pasning til kantspiller eller spille til spilleren som tar avkast.

Innskyting høye skudd, med igangsetting

Klipp
Lagt til
Fjernet
Innskyting med igangsetting. Høye skudd i mål, valgfri side. Målvakten setter i gang spillet med lang pasning til kantspiller ved redning. Ved mål spilles ballen til spilleren som tar avkast.

Innskyting lave skudd, med igangsetting

Klipp
Lagt til
Fjernet
Innskyting med igangsetting. Lave skudd, rette skudd i forhold til forsvar/markør. Målvakten setter i gang spillet med lang pasning til kantspiller ved redning. Ved mål spilles ballen til spilleren som tar avkast.

Valgtrening med igangsetting

Klipp
Lagt til
Fjernet
Frie skudd 2 mot 1, distanseskudd eller skudd fra linjespiller. Målvakten kaster lang ball til kantspillere som starter fra midt av banen.

4 mot 4 med igangsetting

Klipp
Lagt til
Fjernet
Spill 4 mot 4 på avgrenset område, med ankomst. I fase 1-3 kommer det 2 kantspillere og en forsvarer inn, slik at det blir 6 mot 5 i ankomstspillet. Målvakten velger spiller å spille til ved redning. Ved mål spilles ballen til spilleren som tar avkastet.